Treningssamling på Skogsøya

Referert av Torgeir Dahl

 

Vi dro fredag ettermiddag ut mot Skogsøya på stormvarsel.  Hjalmar Johansen som ledet samlinga til Harstad og Vesterålen Fuglehundklubb, var spent på hvor mye frafall han ville få av deltakere.  Han hadde fått mange vær-bekymrede på telefonen.

 

Klokken 19.15 skar plutselig lyskastereren til M/S Tinden gjennom fokk og mørke, og båten ankom kaia på Smines.  Folk, hunder og bagasje ble lempet om bord, så startet den 5 minutter lange overfarten til Øksnes.  Ved kaia på Skogsøya stod været hardt på, det ulte i rigg og det ulte i bikkjer. Vi holdt hardt fast i bagasje, bikkjer, kjerringer og det en ellers ikke ville miste, og stavret oss mot den ærverdige gamle prestegården som nå er Øksnes leirsskole.

 

 Da Hjalmar holdt opptelling var han like overrasket som Svein Nicolaisen når han har avmelding på sine Gordonsettere.  Vi var her alle sammen!  Både Dann Roger Olsen, Grete Pedersen, Erna Sommerhaug, Geir B. Larssen m. fruen Ingrid Salvesen, den andre Geir Larsen, Torgeir Dahl m. fruen Rigmor Dahl, Erwin Robert Jacobsen, Bernhard Benjaminsen, Svein Nicolaisen, Mats Inge Johansen og instruktørene Kjell A Myhra og Tore Hjellbakk.

 

Det eneste som ikke kom til rette var soveposen til Tore Hjellbakk, den driver nå omkring i skreiens rike og kan hende det blir gytt i den.

 

Da vi hadde fått prekevert oss på rommene og funnet ei seng, som det var rikelig overskudd av, så samlet vi oss.  Det ble servert nydelig finnebiff i spisestua.  Etterpå gikk vi inn i peisestua.  Her knitret flammene.  Stormkastene suste i den gamle nyoppussede bygningen.  Kjell A Myhra presenterte seg selv og fortalte meget interessant om sin personlige historie som hundemann.  Så gikk runden videre og alle fortalte litt om seg selv og sitt hundehold.  Utover kvelden var det mange fortellinger, og det er forunderlig hvor mange historier som kan utledes av hundehold, alt fra komedie til tragedie.

 

Neste morgen samlet vi oss til fellesfrokost i spisestua.  Så bar det ut i terrengene, i to partier med omtrent like mange unghunder og voksenhunder i hvert parti.  Instruktør Tore Hjellbakk ledet sitt parti opp Breistranddalen, mens instruktør Kjell A Myhra ledet sitt parti til terrenget ved Tunnstad.  Hundene ble sluppet to og to, unghund mot unghund, og voksenhund mot voksenhund.  Etter slippet fortalte instruktørene om sitt inntrykk av hundene, og det ble også diskutert og gitt råd om hvordan eieren kunne trene hunden der hvor en så at det var mulig å bli bedre.

 

Vinden var spaknet betydelig fra kvelden i forvegen, men særlig i Breistranddalen var det tydelig at stormen hadde fått rypene til å flytte seg.  På treningssamlinga i fjor ble det telt 120 ryper i dalen.  Lørdag så vi kun to, tre ryper som ble funnet av IS Pippi til Erna Sommerhaug.  Pippi levde opp til navnet sitt, en energibunt som var høyt og lavt, fant flest ryper på samlinga, men har foreløpig liten respekt for hva autoriteter mener er korrekt fuglebehandling.  Lite fugl i Breistrand dalen ble til dels oppveiet av en fantastisk naturopplevelse.  Høydepunktet var ved utsiktspunktet der vi snudde, hvor deltakerne skuet utover Nordsanddalen. Et eventyrrike mot storhavet, med masse fugleterreng og to vann hvor laksefisk går opp.

 

Partiet til Kjell A Myhra fant atskillig mer fugl, og hundene fikk anledning til å vise og å trene fuglebehandling.  Geir B. Larssen tok seg også en liten ”privat”  treningsrunde på den lille halvøya like ved leirskolen.  Han telte 16 ryper der, og hadde flere stander.  Navnebroren hans mente dog det var måser han hadde telt.

 

Høydepunktet lørdagskvelden var skreimølja som ble servert.  Ypperste råstoff ble tilberedt på kjøkkenet av HVFK’s ressurspersoner, Erna, Hjalmar, Dann Roger m. flere, og det ble servert dampende lever, rogn og kritthvit skrei som smakte himmelsk.  Det var koselig og høy stemning under skreimøljefesten.  Geir B. Larssen holdt kontakt med Vannøyaprøven med sin høyteknologiske mobiltelefon, og fortalte oss om innledningen til Jim Theodorsen fantastiske bedrift i VK: 3 Jim-pointere videre til finalen på søk.  Irsksetter Geir, som aldri bruker lang tid på å tenke ut en passende replikk, sa at det var fredagsstormen som nå raste der oppe og fikk pointerne til å springe et helvetes søk for å holde varmen.

 

HVFK medlemmene var invitert på den lokale karnevalsfesten.  Vi ble hentet av en pirattaxi, som kjørte oss i to omganger.  Noen av oss ble fraktet som personer, resten av oss ble fraktet som bagasje.  Vi var alle preget av en gedigen skreimøljemiddag, og dersom festarrangørene hadde kalkulert oss til å få stemninga i taket, så forregnet de seg.  Vi hadde nok med å prøve å rape stille.  Kjell A Myhra sa han hadde vokst opp med fest på slike lokaler, men for sitt ettermæles skyld håper vi han holdt hæla mer i taket i sin ungdom enn han maktet denne kvelden.  Vi stemte på den mest ukjente, den peneste og den mest originale av de unge karnevalsdeltakerne. Vi traff blink på hun som var kledd ut som en lepsyl.  Senere kjørte vi tilbake til leirskolen, og samlet oss i peisestua.  Effekten av skreimølja begynte å gi seg, stemninga var stor og praten gikk høyt.

 

Søndagen var det et strålende vær. Partiene byttet terreng fra dagen før. Geir B. Larssen knakk skiene midt under bindinga.  Han befalte kjerringa å kle av seg sine ski og bytte med ham.  Ingrid tuslet tilbake med knekt ski, dog ikkje djupt såra og vonbroten, for ho hadde ei ankelbroten venninne som ventet på leirskolen. Rigmor var igjen på leirskolen fordi ankelen verket.  En stund senere kom også Grete som hadde trent på halvøya til Geir B. Larssen, som hun hadde fått til egen disposisjon.  Dermed ble det kor-treff på leirskolen, for alle disse tre damene synger i samme koret.  Den ene svartbikkja til Svein Nicolaysen var igjen i bur fordi den hadde fått et kutt i labben.  Men som vi alle har forstått, bikkjene til Svein er freedomsfighters, de hater å være bak lås og slå.  Gordonsetteren brøt seg ut av buret. (som hundene hans også gjorde kvelden før.)  Kordamene forbarmet seg over hunden og lot den være sammen med dem.  For oss ville ikke kordamene synge lørdagskvelden.  Men jeg tror de sang nå, for bikkja til Svein. 

 

En enkel sang om frihet.

 

Partiet til Kjell A Myhra fant bra med fugl der vi nesten ikke fant fugl dagen før.  Vi som søndagen gikk på Tunnstad terrenget regnet med at det i dag ville være fugl der vi var dagen før, og at vi ville få høre etterpå hvor dårlige hunder vi hadde.  Begge spådommer gikk i oppfyllelse.

 

På Tunnstad så vi ryper før slippene begynte, og nå fikk vi også stander på hundene.  Den første som vartet opp med et strøkent fuglearbeid var Hjalmar med ES Mira.  En hund som gikk meget godt begge dagene, og nok vil være farlig i VK klassen fremover.

 

På tampen av matpausen fikk Svein og undertegnede, Torgeir Dahl, beskjed om at vi kunne ta et unghundslipp på den resterende del av terrenget.  Resten av partiet skulle vente på oss, for vi måtte returnere til utgangspunktet.  Så vi gjorde. Hundene våre søkte som godt trente skopussere.  Det måtte vel føles ekstra smått for Svein som i forvegen hadde hatt ute Birdie som virkelig tok tak i terrenget og avsøkte alt som var.  Men det som ikke unghundene maktet, det maktet førerne.  Vi gikk stort i retning Grønland, og til slutt gikk vi ut av hand. Tore Hjellbakk plystret og plystret på oss, men vi fortsatte som om vi var gode VK hunder uten koblingsordre.  Til slutt ble Svein oppringt på mobiltelefonen, og fikk streng ordre om å snu øyeblikkelig. Da var det GAME OVER.

 

Så var det bare å cruise seg tilbake i et fantastisk vær i en ubeskrivelig flott kystnatur. Noen fugler og et par stander ble det også på tilbakevegen.

Det var trivelig å treffe folkene fra det andre partiet og høre dere historier.   Mens vi pakket og gjorde oss klar for M/S Tinden.

 

Til dere som har lest dette vil jeg til slutt si: Tilbudet som HVFK har på Sommerøya har ikke sin make i verden, og det er eksklusivt: Kun 16 hunder får plass.

Til Hjalmar Johansen, Kjell A Myhra, Tore Hjellbakk og Erna Sommerhaug vil jeg si dette: Takk for at dere gjorde samlinga så trivelig, og for at dere makter gang på gang å gjøre en fremragende jobb for klubben.  Til alle andre som hjalp til mye på kjøkken og servering, tusen takk.  Til oss andre, inkludert meg selv, som gjorde svært lite på kjøkken og i servering: Foreslår at vi neste gang velger ei korkjerring som sjef, og så jobber vi på kjøkkenet til taktfast arbeidersang.